om prinsesser og frosker, små jenter og store mammaer

Man kan sitte helt stille i kinomørket, og kjenne lyden av lydløs smyge seg rundt kroppen. Ikke at det er stille, men det er bare det eventyrlige livet som brer seg over lerretet man hører. Der er frosker og prinsesser, vakre skoger og slott i solnedgang. Og man kan lene panna mot ei herlig lita jente med hyssinghår, snuse inn den deilige duften av myk barnehud og en lang dags lek. Man kan rett og slett sitte der og bare nyte, med Malacos "Godt og blandet" og en bitteliten stemme i øret som sier "så du det Mamma?".......

Det snør......

"....  himmelsk korrekturlakk over feilstavet sommer. Og hør: bylarmen forsvinner under dalende flommer. Og vi har hørt at ingen snøfnugg er like, og sånne under kan man tenke på en stund. Jeg lener hodet helt tilbake og får et iskyss på min munn....  og får et iskyss, på min munn" (Anne Grethe Preus). Vidunderlige, vakre, hjemmekjære, trygge Halden. Vi har vært på tur, sett oss rundt, sovet i fremmede senger. Og vi gleder oss, for i natt er det egen seng som gjelder. Vi har opplevd, levd, snust, frosset, gått og gått. Vi har spist mat som noen mente var fantastisk, andre mente de hadde smakt sånt før. Vi har levd, og opplevd. Godt å tusle med jentene i gatene i Wasastan, hånd i hånd, litt småkalde, men forventningsfulle. Godt å være tryggheten for en nybakt fjortis og ei jente med hele livet foran seg. Godt.

Det snør....   og jeg kjenner meg lykkelig med alt jeg har. Kjærlighet, varme, hus og hjem, peis, herlige unger, fantastisk ektefelle og bjerkeved i kjelleren. Jeg er dronningen, eller Dronningen skal det være. Jeg har fått alt.