Noen ganger kommer sorgen sigende, i våte glefs. Jeg falt jeg..... det var plast under snøen i Strömstad, og jeg falt og slo hodet i hjørnet på en trebenk. Benken sto veeeldig stille.
Rart, å være sjokkert, på to bein, full av snø og med noe varmt og klissete rennende ned over ansiktet. Min elskede har rene, hvite herrelommetørklær. De passer til å stoppe blødninger med, men det stoppet ikke. Det blødde og blødde, gjennom et lommetørkle brettet i åtte, nedover armen min og inn i jakkeermet. Det blødde varmt og seigt hele veien til Halden.
Halvannen time på legevakta. Da hadde lommetørkledet satt seg fast i såret, sammen med håret. To sting uten bedøvelse, ikke ille..... Det værste var sorgen, over hvem jeg er idag. Sorgen over ikke å klare å være sykepleier, som jeg er - i min sjel. Sorgen over å være ute av drift, ufør, og over å måtte kjempe for å overleve. Smerten i tanken på alt jeg kunne ha bidratt med, om ikke......
Jeg gråt litt under grønt og sterilt, og prøvde å vinke til Mini der jeg lå på magen og ble sydd i hodet. Lå under grønt og sterilt og tenkte at alt i alt hadde jeg vært heldig. Jeg hørte smellet, langt inn i sjelen - da jeg traff benken. Jeg var heldig som ikke mistet annet enn litt blod og noen hårstrå. Jeg ER heldig.
onsdag 30. desember 2009
tirsdag 22. desember 2009
Varme øyeblikk
Vi har tilbragt kvelden i Fredrikstad Domkirke. Halvannen time, min elskede og jeg - med jakka på.
Vi har vært på Ole Paus-konsert og sittet på blanke, malte trebenker med et hav av rom over oss og hundrevis av varme sjeler rundt oss. Vi har hatt det så godt.
Noe av det aller fineste jeg vet er å høre Paus' "løgnhistorie" om Josef.... d.v.s. den starter med sannhet og sklir så direkte ut i vidunderlig løgn. Og jeg sitter der i det fantasiske kirkeommet og tenker på Josef, som må ha vært en sterk mann, en mann med en uendelig kjærlighetsevne. Godt. Det er godt å tilbringe kvelden med en følelse av at alt det som skjer der framme bak mikrofonene er gjort bare for deg (neida, det er ikke det at jeg ikke har skjønt at det er et hav av andre der også). Det å føle at man har reist langt inn i det man hører, det å være så utrolig nær i det som skjer. Godt, fantastisk godt.
Takk for en fin kveld Ole :-) (og jeg tør å si Ole, fordi jeg føler jeg kjenner deg litt.... for ikveld). Takk for en flott stund, en serie av øyeblikk. Takk for noe å lære, noe å leve.
Vi har gått hånd i hånd gjennom parken, i knasende snø. Vi er hjemme hos oss, fremdeles med varmen i kroppen etter Oles versjon av O Helga Natt...... at det går an.
Det er jul, over alt. God jul!
Vi har vært på Ole Paus-konsert og sittet på blanke, malte trebenker med et hav av rom over oss og hundrevis av varme sjeler rundt oss. Vi har hatt det så godt.
Noe av det aller fineste jeg vet er å høre Paus' "løgnhistorie" om Josef.... d.v.s. den starter med sannhet og sklir så direkte ut i vidunderlig løgn. Og jeg sitter der i det fantasiske kirkeommet og tenker på Josef, som må ha vært en sterk mann, en mann med en uendelig kjærlighetsevne. Godt. Det er godt å tilbringe kvelden med en følelse av at alt det som skjer der framme bak mikrofonene er gjort bare for deg (neida, det er ikke det at jeg ikke har skjønt at det er et hav av andre der også). Det å føle at man har reist langt inn i det man hører, det å være så utrolig nær i det som skjer. Godt, fantastisk godt.
Takk for en fin kveld Ole :-) (og jeg tør å si Ole, fordi jeg føler jeg kjenner deg litt.... for ikveld). Takk for en flott stund, en serie av øyeblikk. Takk for noe å lære, noe å leve.
Vi har gått hånd i hånd gjennom parken, i knasende snø. Vi er hjemme hos oss, fremdeles med varmen i kroppen etter Oles versjon av O Helga Natt...... at det går an.
Det er jul, over alt. God jul!
mandag 14. desember 2009
Så rart
at ørsmå jenter som kalles Snuffelisa, og ligger på rygg i sprinkelseng og skubber seg opp med hodet mellom beina på bamsen, kan bli til store, lange, sterke, smarte, gode og flotte jenter.
Så rart at det blir 2. klassinger av dem, som ordner opp selv og ikke finner seg i utidig innblanding. Bortsett fra om natten, når drømmene herjer og motet blir lite og bortgjemt. Når det har gått litt for mye pepperkakedeig inn i rosenmunnen og forventningen til gavekalenderen herjer i kroppen.
Det er godt å få lov å blande seg inn, få lov å stryke over magen, lytte og leve med. Det er godt å ha en adventslysestake å tenne i vinduet, godt å pakke dyna rundt omkring. Vern mot mørket, vern mot rare tanker fra Svein og Rotta og Jul i Svingen......
For et privilegie det er, å få lov å trøste, være nær, være noe som virker.
Vi seiler videre i natten, ungen min og jeg. Med yoghurt, ulltepper og Disneychannel. Det blir en lang natt foran peisen for oss to.
Så rart at det blir 2. klassinger av dem, som ordner opp selv og ikke finner seg i utidig innblanding. Bortsett fra om natten, når drømmene herjer og motet blir lite og bortgjemt. Når det har gått litt for mye pepperkakedeig inn i rosenmunnen og forventningen til gavekalenderen herjer i kroppen.
Det er godt å få lov å blande seg inn, få lov å stryke over magen, lytte og leve med. Det er godt å ha en adventslysestake å tenne i vinduet, godt å pakke dyna rundt omkring. Vern mot mørket, vern mot rare tanker fra Svein og Rotta og Jul i Svingen......
For et privilegie det er, å få lov å trøste, være nær, være noe som virker.
Vi seiler videre i natten, ungen min og jeg. Med yoghurt, ulltepper og Disneychannel. Det blir en lang natt foran peisen for oss to.
fredag 11. desember 2009
Små pust i peisen
For jeg sitter og blåser forsiktig på glørne. Jeg har en peispuster, men det er en sånn brutal tregreie som dreper enhver ettertanke der inne mellom forkullede bjerkebiter. Jeg liker små pust i peisen.
Til den dunmyke varmen fra peisen vil jeg ha rund, smygende rødvin og ikveld fant jeg fyren som kan bringe alle mine følelser, glemte og nye fram i lyset. Italiener med skjerf på Nobel-konserten..... calypso må det minst ha vært, for jeg kjenner den ennå. Aner ikke hva han heter, never mind.
Til italiensk calypso (det var sikkert ikke det, men jeg har ikke peiling), skal det være ettertanke. Moden, litt støvete ettertanke. Og en småkald følelse av å ha vært ute en vinternatt. Til italiensk calypso, rund vin, smygende peisvarme og pust i peisen skal det være en ørliten tanke sårhet, med et hint av bitterhet, krydret med smaken av kaffe og brent tid. En bittersøt smak av ensomhet hører også med og et langt tilbakeblikk over tiden som gikk, hvor livet var skjørt og fargene sterke. Det skal være søtt til surt og varmt til kaldt, det skal være smygende calypso og rock'n roll. Det skal være liv.
Til den dunmyke varmen fra peisen vil jeg ha rund, smygende rødvin og ikveld fant jeg fyren som kan bringe alle mine følelser, glemte og nye fram i lyset. Italiener med skjerf på Nobel-konserten..... calypso må det minst ha vært, for jeg kjenner den ennå. Aner ikke hva han heter, never mind.
Til italiensk calypso (det var sikkert ikke det, men jeg har ikke peiling), skal det være ettertanke. Moden, litt støvete ettertanke. Og en småkald følelse av å ha vært ute en vinternatt. Til italiensk calypso, rund vin, smygende peisvarme og pust i peisen skal det være en ørliten tanke sårhet, med et hint av bitterhet, krydret med smaken av kaffe og brent tid. En bittersøt smak av ensomhet hører også med og et langt tilbakeblikk over tiden som gikk, hvor livet var skjørt og fargene sterke. Det skal være søtt til surt og varmt til kaldt, det skal være smygende calypso og rock'n roll. Det skal være liv.
torsdag 10. desember 2009
Kos for kosens skyld - ord for ordenes skyld
Dere, nå skal jeg fortelle dere noe.
Jeg skal fortelle dere hva jeg oppfatter som meningen med en blogg. Sånn som jeg ser det, så skal en blogg være et sted der man deler med seg det man har lyst til å dele med seg, man legger ut bilder, viser fram noe man har som hobby, forteller om livet sitt - kort sagt man formidler. I sin tur, ønsker man selvfølgelig å høre fra leserne sine, hvis man er så heldig å ha noen. Jeg tenker sånn, at om man ikke legger opp til diskusjon, så ønsker man ikke å diskutere, man ønsker rett og slett å høre noe positivt og oppbyggelig, noe man kan bruke for å tilføre seg selv noe positivt og godt.
Hvis man legger opp til å diskutere, blir det noe litt annet, men jeg ser det slik at ingen, i alle fall ikke foreløpig, kan komme på tanken at jeg har opprettet en blogg for å diskutere med noen. Jeg har opprettet den for å skrive ting og tang, for å dele med meg smått og stort.
Basert på ovennevnte, har jeg derfor vurdert å slette kommentaren fra min venn Isis, som finner det opportunt å beklage seg over at mine skriverier oppfattes som ord for ordenes skyld. Jeg er rimelig fornøyd med det jeg skriver, jeg syns det er hyggelig at noen vil lese det, jeg syns IKKE det er hyggelig at noen finner det for godt å være surmagede.
Jeg har unnlatt å slette kommentaren, men kan med en viss glede konstatere at det endelig er betimelig å sette på trykk mitt mangeårige valgspråk: "If you don't like my apples, why shake my tree?"........
Jeg skal fortelle dere hva jeg oppfatter som meningen med en blogg. Sånn som jeg ser det, så skal en blogg være et sted der man deler med seg det man har lyst til å dele med seg, man legger ut bilder, viser fram noe man har som hobby, forteller om livet sitt - kort sagt man formidler. I sin tur, ønsker man selvfølgelig å høre fra leserne sine, hvis man er så heldig å ha noen. Jeg tenker sånn, at om man ikke legger opp til diskusjon, så ønsker man ikke å diskutere, man ønsker rett og slett å høre noe positivt og oppbyggelig, noe man kan bruke for å tilføre seg selv noe positivt og godt.
Hvis man legger opp til å diskutere, blir det noe litt annet, men jeg ser det slik at ingen, i alle fall ikke foreløpig, kan komme på tanken at jeg har opprettet en blogg for å diskutere med noen. Jeg har opprettet den for å skrive ting og tang, for å dele med meg smått og stort.
Basert på ovennevnte, har jeg derfor vurdert å slette kommentaren fra min venn Isis, som finner det opportunt å beklage seg over at mine skriverier oppfattes som ord for ordenes skyld. Jeg er rimelig fornøyd med det jeg skriver, jeg syns det er hyggelig at noen vil lese det, jeg syns IKKE det er hyggelig at noen finner det for godt å være surmagede.
Jeg har unnlatt å slette kommentaren, men kan med en viss glede konstatere at det endelig er betimelig å sette på trykk mitt mangeårige valgspråk: "If you don't like my apples, why shake my tree?"........
mandag 16. november 2009
Jeg er min egen herre!
og da er det fint å være på kurs på Montebello.
Jeg er min egen herre. Klokka er snart halv tre om natta, jeg lurte på hvordan det var å spise nattmat her på stedet, så jeg iførte meg pysj og jakke og tusla ned i spisesalen hvor maten står klar hele døgnet. De sa det var fritt fram. GamleJeg ville nok ha sovet nå. NåJeg vil spise nattmat i en stille spisesal ovenfor Lillehammer. Det er godt og rart å gå i stille korridorer, forbi dører hvor alle andre sover. Jeg har en "ikke forstyrr"-lapp på døra mi. For jeg har tatt et "pass på deg selv"-valg og i morgen skal jeg sove til ti - minst. Morgenens tema er "hva er brystkreft og hvordan behandles det"............... så jeg tenkte det var fint med en oval morgen.
Det er rart å tusle i nattemørket. Rart å være på et sted jeg alltid tenkte på som alvorlig, tynget, ved enden av livet. Vi har hatt det så moro i kveld :-)
Jeg er min egen herre. Klokka er snart halv tre om natta, jeg lurte på hvordan det var å spise nattmat her på stedet, så jeg iførte meg pysj og jakke og tusla ned i spisesalen hvor maten står klar hele døgnet. De sa det var fritt fram. GamleJeg ville nok ha sovet nå. NåJeg vil spise nattmat i en stille spisesal ovenfor Lillehammer. Det er godt og rart å gå i stille korridorer, forbi dører hvor alle andre sover. Jeg har en "ikke forstyrr"-lapp på døra mi. For jeg har tatt et "pass på deg selv"-valg og i morgen skal jeg sove til ti - minst. Morgenens tema er "hva er brystkreft og hvordan behandles det"............... så jeg tenkte det var fint med en oval morgen.
Det er rart å tusle i nattemørket. Rart å være på et sted jeg alltid tenkte på som alvorlig, tynget, ved enden av livet. Vi har hatt det så moro i kveld :-)
tirsdag 10. november 2009
Mitt hjertes skolejente
Hun skritter ut i morgenmørket. Hun er lang, sterk og full av virketrang. Selvstendig - det er det hun er. Og jeg står der i vinduet og strever med rollebyttet - etter 6 år som Gud.
Jeg har vært både lege og sykepleier, coach og filosof. Nå er det nok bare sykepleieren igjen for en stund, for denne jenta er selvstendig ja. 7 år og klar for å stå på egne ben.
Hemmelige bøker, jeg finner dem rundt omkring. Dagens funn rommet setningen "jeg har kysa"..... Hva skal man tenke om sånt? Jeg ler litt for meg selv der jeg står, tenker på: "slutt'e mas'a mamma!" "joo, nå masa du meg, og det er ikke noe problem jeg har..." Herlige lille 2-åringen min, i orange badebukse og med linhår. Så fort som tiden går.
Hun går til skolen med ei venninne, med litt tung sekk på ryggen og har ikke tid til mer enn en flyktig kos på øret før hun målbevisst strener ut i grålysningen på skolevei.
Herlige jenta mi, selvstendighet er et mål, i seg selv, og jeg får undertrykke trangen til å hjelpe og støtte i enhver av hennes livs situasjoner. Det aller fineste jeg kan gi henne er tro på seg selv, i tillegg til min uforbeholdne kjærlighet. Da følger trygghet og styrke, det kan man trenge i vår urolige verden.
Jeg har vært både lege og sykepleier, coach og filosof. Nå er det nok bare sykepleieren igjen for en stund, for denne jenta er selvstendig ja. 7 år og klar for å stå på egne ben.
Hemmelige bøker, jeg finner dem rundt omkring. Dagens funn rommet setningen "jeg har kysa"..... Hva skal man tenke om sånt? Jeg ler litt for meg selv der jeg står, tenker på: "slutt'e mas'a mamma!" "joo, nå masa du meg, og det er ikke noe problem jeg har..." Herlige lille 2-åringen min, i orange badebukse og med linhår. Så fort som tiden går.
Hun går til skolen med ei venninne, med litt tung sekk på ryggen og har ikke tid til mer enn en flyktig kos på øret før hun målbevisst strener ut i grålysningen på skolevei.
Herlige jenta mi, selvstendighet er et mål, i seg selv, og jeg får undertrykke trangen til å hjelpe og støtte i enhver av hennes livs situasjoner. Det aller fineste jeg kan gi henne er tro på seg selv, i tillegg til min uforbeholdne kjærlighet. Da følger trygghet og styrke, det kan man trenge i vår urolige verden.
torsdag 5. november 2009
"Alle de dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet..."
Jeg liker vinteren. Jeg liker levende lys og peis, og varm hund.
De beste ettermiddagene er de i november og desember, hvor jeg rekker å tenne alle lysene før min kjære kommer hjem, og min datter entrer huset med den lyse stemmen sin. Jeg liker de ettermiddagene hvor jeg får lov å fylle huset med kjedelig husmannskost-duft og duften av bjerkeved i peisen.
De aller beste ettermiddagene er de hvor mørket senker seg, kanskje litt for tidlig for det er gråvær, hvor det er lov å spise sin kjedelige hverdagsmat, med andakt og følelse og så ramle utmattet sammen i sofakroken.
Om ikke lenge kommer de aller beste ettermiddagene, hvor jeg får lov å vente på mine kjære på verandaen, til dekket bord under en stor parasoll. Med grillmat og salat og kanskje en liten skvett iskaldt øl hvis kvelden skal tilbringes i det grønne.
De aller beste ettermiddagene er de som kan fylles med rolig glede over å være til, over å ha noen man elsker, over å få være noe viktig i andre menneskers liv. De aller beste ettermiddagene.........
De beste ettermiddagene er de i november og desember, hvor jeg rekker å tenne alle lysene før min kjære kommer hjem, og min datter entrer huset med den lyse stemmen sin. Jeg liker de ettermiddagene hvor jeg får lov å fylle huset med kjedelig husmannskost-duft og duften av bjerkeved i peisen.
De aller beste ettermiddagene er de hvor mørket senker seg, kanskje litt for tidlig for det er gråvær, hvor det er lov å spise sin kjedelige hverdagsmat, med andakt og følelse og så ramle utmattet sammen i sofakroken.
Om ikke lenge kommer de aller beste ettermiddagene, hvor jeg får lov å vente på mine kjære på verandaen, til dekket bord under en stor parasoll. Med grillmat og salat og kanskje en liten skvett iskaldt øl hvis kvelden skal tilbringes i det grønne.
De aller beste ettermiddagene er de som kan fylles med rolig glede over å være til, over å ha noen man elsker, over å få være noe viktig i andre menneskers liv. De aller beste ettermiddagene.........
tirsdag 3. november 2009
Vi må passe på våre levende historiebøker....
Så jeg tok med kusine og dro til min mor for å lese historien om mors familie og min kusines familie. Det ble en flott samtale, tre timer rundt spisebordet med godt spise og te.
Tre timers innblikk i oppvekst på 30-tallet, fem barn og jordmor som leverte barn i koffert. Rare historier om oldemor som sydde telt som ble levert på festningen etter at hun hadde båret dem opp dit, hele den lange bratte bakken. Mine besteforeldre på morssiden kom herifra, hvor jeg bor nå.
Alle historiene binder noe sammen, lager et bilde av en familie, forholdsvis rik på goder, fattig på nærhet (for det meste), en familie hvor det nok var ganske utrygt, selv om alle hadde både mat og klær. Lille mamma'n min, som er niogsøtti år og har blitt litt mindre med tiden. Det har vært en rar og fin dag.
Hva kan da være bedre enn å avslutte dagen med pidebrød dyppet i god olje, med grovsalt, kalamatas og rødvin. Selvfølgelig i godt selskap med min kjære.
Jeg har min mor på tape, og jeg skal lytte til det og ta vare på det. Er glad for at jeg fikk tak i stemmen hennes for alltid.
Tre timers innblikk i oppvekst på 30-tallet, fem barn og jordmor som leverte barn i koffert. Rare historier om oldemor som sydde telt som ble levert på festningen etter at hun hadde båret dem opp dit, hele den lange bratte bakken. Mine besteforeldre på morssiden kom herifra, hvor jeg bor nå.
Alle historiene binder noe sammen, lager et bilde av en familie, forholdsvis rik på goder, fattig på nærhet (for det meste), en familie hvor det nok var ganske utrygt, selv om alle hadde både mat og klær. Lille mamma'n min, som er niogsøtti år og har blitt litt mindre med tiden. Det har vært en rar og fin dag.
Hva kan da være bedre enn å avslutte dagen med pidebrød dyppet i god olje, med grovsalt, kalamatas og rødvin. Selvfølgelig i godt selskap med min kjære.
Jeg har min mor på tape, og jeg skal lytte til det og ta vare på det. Er glad for at jeg fikk tak i stemmen hennes for alltid.
mandag 2. november 2009
Oslo-tur med kjæresteliv
En helg som kommer til å sitte i kroppen lenge og vel. Hotell-helg med myke tepper, hvite senger og frokosten servert til å nytes før kl. 11.00.
Fredag kveld på Latter med "Litt av en mann" (Rune Andersen og Espen Beranek Holm), sen middag på Yaya's i Vika http://yayas.no/vika/index.php . Et herlig sted med utsøkt mat, ustrøkne duker og brått slukker lysene, det bare blinker svakt og blått og du kan høre troperegnet plaske mens lyn og torden flerrer og spraker mellom bambusveggene. Så kommer lyst på igjen og alt er som før. Artig!
Teaterkveld på Nationaltheaterets amfiscene. "Tilbaketoget fra Moskva - historien om en familie". Den absolutt beste måten å tilbringe halvannen kveldstime på. I teatersalen, der følelsene konkurrerer om plassen, der du kan tenke at det spilles, eksklusivt - bare for deg. Fantastisk teater, glitrende skuespill, nærvær, dybde, inderlighet, sorg. Og stykket tar tak i hjertet ditt og herjer med det, før det legger det fra seg etter halvannen times pirking, små støt og risting. Forestillingen om forhold, kanskje alle forhold - mellom to - som jo skal være voksne. Tumlet ned trappa og ruslet i bitende høstluft til Mister India http://www.mister-india.no/norsk.html . Et eventyrlig måltid med mild smak av curry og het smak av chilli, frisk koriander, grønnsaker og frukter, naan-brød med koriander og løk, tamarindsaus og chutney. Levende lys og messing, rødvin og mangolassi...... sukk. Og fire meter fra inngangen et menneske med buksene nede og på desperat jakt etter ei åre å sette sin livseleksir i.... Et menneske med krumme knær og inkalue, som kunne ha stilt all sin smerte for sikkert et helt døgn for det vi spiste for noen meter unna. Leit og underlig.
Saga kino, "Julia & Julie" - vi mennesker er flinke til å legge bak oss den grusomheten vi ser. Og så går vi på kino og kjenner "feel-good-følelsen" av velspilt kommedie. Optimismen råder igjen og vi spiser popcorn mens vi fniser henrykt over artighetene på kinolerretet. Herlig film, glad vi fikk med oss den.
Det er deilig å holde hender, godt å være to. Fint å lanke rundt i min barndoms by og kjenne den gode følelsen av å være forelsket i sin beste venn og at det er gjensidig.
Takk Oslo for en vidunderlig helg! Takk for alle myke påminnelser! Jeg tror jeg savner deg litt....
Fredag kveld på Latter med "Litt av en mann" (Rune Andersen og Espen Beranek Holm), sen middag på Yaya's i Vika http://yayas.no/vika/index.php . Et herlig sted med utsøkt mat, ustrøkne duker og brått slukker lysene, det bare blinker svakt og blått og du kan høre troperegnet plaske mens lyn og torden flerrer og spraker mellom bambusveggene. Så kommer lyst på igjen og alt er som før. Artig!
Teaterkveld på Nationaltheaterets amfiscene. "Tilbaketoget fra Moskva - historien om en familie". Den absolutt beste måten å tilbringe halvannen kveldstime på. I teatersalen, der følelsene konkurrerer om plassen, der du kan tenke at det spilles, eksklusivt - bare for deg. Fantastisk teater, glitrende skuespill, nærvær, dybde, inderlighet, sorg. Og stykket tar tak i hjertet ditt og herjer med det, før det legger det fra seg etter halvannen times pirking, små støt og risting. Forestillingen om forhold, kanskje alle forhold - mellom to - som jo skal være voksne. Tumlet ned trappa og ruslet i bitende høstluft til Mister India http://www.mister-india.no/norsk.html . Et eventyrlig måltid med mild smak av curry og het smak av chilli, frisk koriander, grønnsaker og frukter, naan-brød med koriander og løk, tamarindsaus og chutney. Levende lys og messing, rødvin og mangolassi...... sukk. Og fire meter fra inngangen et menneske med buksene nede og på desperat jakt etter ei åre å sette sin livseleksir i.... Et menneske med krumme knær og inkalue, som kunne ha stilt all sin smerte for sikkert et helt døgn for det vi spiste for noen meter unna. Leit og underlig.
Saga kino, "Julia & Julie" - vi mennesker er flinke til å legge bak oss den grusomheten vi ser. Og så går vi på kino og kjenner "feel-good-følelsen" av velspilt kommedie. Optimismen råder igjen og vi spiser popcorn mens vi fniser henrykt over artighetene på kinolerretet. Herlig film, glad vi fikk med oss den.
Det er deilig å holde hender, godt å være to. Fint å lanke rundt i min barndoms by og kjenne den gode følelsen av å være forelsket i sin beste venn og at det er gjensidig.
Takk Oslo for en vidunderlig helg! Takk for alle myke påminnelser! Jeg tror jeg savner deg litt....
tirsdag 27. oktober 2009
Det skal liksom aldri være nok....
Det tenkte jeg på da jeg "vælva" ute i gata igår kveld, med Libradoren i bånd. I regnværet, på den våte asfalten sto jeg plutselig på alle fire og gråt en skvett. Måtte hentes av verdens beste ektemann, få sitte med beinet høyt, med ispose på ankelen. Jeg tenkte at nå var det igrunnen nok. Etter blodforgiftning, kreft, nakkeprolaps og hjertesvikt.
mandag 26. oktober 2009
Nytt Liv som blogger
De har overtalt meg, de har innbilt meg at blogging er det eneste rette. Pass opp, her kommer Liv.. mora til Livslykken, kjæresten til Livsmannen, matmor til Libradoren, stemor til bonusbarnet Livsgleden.
Jeg kjente det ikveld igjen, der jeg gikk i tett, mykt og mørkt regn, at det finnes så mange stemninger i livet jeg ikke har ord for. Det gjør meg desperat, for jeg tror jeg er skapt for å formidle.
Lytt til den gode lyden av liv..........
Jeg kjente det ikveld igjen, der jeg gikk i tett, mykt og mørkt regn, at det finnes så mange stemninger i livet jeg ikke har ord for. Det gjør meg desperat, for jeg tror jeg er skapt for å formidle.
Lytt til den gode lyden av liv..........
Abonner på:
Innlegg (Atom)