Jeg er min egen herre!

og da er det fint å være på kurs på Montebello.

Jeg er min egen herre. Klokka er snart halv tre om natta, jeg lurte på hvordan det var å spise nattmat her på stedet, så jeg iførte meg pysj og jakke og tusla ned i spisesalen hvor maten står klar hele døgnet. De sa det var fritt fram. GamleJeg ville nok ha sovet nå. NåJeg vil spise nattmat i en stille spisesal ovenfor Lillehammer. Det er godt og rart å gå i stille korridorer, forbi dører hvor alle andre sover. Jeg har en "ikke forstyrr"-lapp på døra mi. For jeg har tatt et "pass på deg selv"-valg og i morgen skal jeg sove til ti - minst. Morgenens tema er "hva er brystkreft og hvordan behandles det"...............  så jeg tenkte det var fint med en oval morgen.

Det er rart å tusle i nattemørket. Rart å være på et sted jeg alltid tenkte på som alvorlig, tynget, ved enden av livet. Vi har hatt det så moro i kveld :-)

Mitt hjertes skolejente

Hun skritter ut i morgenmørket. Hun er lang, sterk og full av virketrang. Selvstendig - det er det hun er. Og jeg står der i vinduet og strever med rollebyttet - etter 6 år som Gud.

Jeg har vært både lege og sykepleier, coach og filosof. Nå er det nok bare sykepleieren igjen for en stund, for denne jenta er selvstendig ja. 7 år og klar for å stå på egne ben.

Hemmelige bøker, jeg finner dem rundt omkring. Dagens funn rommet setningen "jeg har kysa".....  Hva skal man tenke om sånt? Jeg ler litt for meg selv der jeg står, tenker på: "slutt'e mas'a mamma!" "joo, nå masa du meg, og det er ikke noe problem jeg har..." Herlige lille 2-åringen min, i orange badebukse og med linhår. Så fort som tiden går.

Hun går til skolen med ei venninne, med litt tung sekk på ryggen og har ikke tid til mer enn en flyktig kos på øret før hun målbevisst strener ut i grålysningen på skolevei.

Herlige jenta mi, selvstendighet er et mål, i seg selv, og jeg får undertrykke trangen til å hjelpe og støtte i enhver av hennes livs situasjoner. Det aller fineste jeg kan gi henne er tro på seg selv, i tillegg til min uforbeholdne kjærlighet. Da følger trygghet og styrke, det kan man trenge i vår urolige verden.

"Alle de dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet..."

Jeg liker vinteren. Jeg liker levende lys og peis, og varm hund.

De beste ettermiddagene er de i november og desember, hvor jeg rekker å tenne alle lysene før min kjære kommer hjem, og min datter entrer huset med den lyse stemmen sin. Jeg liker de ettermiddagene hvor jeg får lov å fylle huset med kjedelig husmannskost-duft og duften av bjerkeved i peisen.

De aller beste ettermiddagene er de hvor mørket senker seg, kanskje litt for tidlig for det er gråvær, hvor det er lov å spise sin kjedelige hverdagsmat, med andakt og følelse og så ramle utmattet sammen i sofakroken.

Om ikke lenge kommer de aller beste ettermiddagene, hvor jeg får lov å vente på mine kjære på verandaen, til dekket bord under en stor parasoll. Med grillmat og salat og kanskje en liten skvett iskaldt øl hvis kvelden skal tilbringes i det grønne.

De aller beste ettermiddagene er de som kan fylles med rolig glede over å være til, over å ha noen man elsker, over å få være noe viktig i andre menneskers liv. De aller beste ettermiddagene.........

Vi må passe på våre levende historiebøker....

Så jeg tok med kusine og dro til min mor for å lese historien om mors familie og min kusines familie. Det ble en flott samtale, tre timer rundt spisebordet med godt spise og te.

Tre timers innblikk i oppvekst på 30-tallet, fem barn og jordmor som leverte barn i koffert. Rare historier om oldemor som sydde telt som ble levert på festningen etter at hun hadde båret dem opp dit, hele den lange bratte bakken. Mine besteforeldre på morssiden kom herifra, hvor jeg bor nå.

Alle historiene binder noe sammen, lager et bilde av en familie, forholdsvis rik på goder, fattig på nærhet (for det meste), en familie hvor det nok var ganske utrygt, selv om alle hadde både mat og klær. Lille mamma'n min, som er niogsøtti år og har blitt litt mindre med tiden. Det har vært en rar og fin dag.

Hva kan da være bedre enn å avslutte dagen med pidebrød dyppet i god olje, med grovsalt, kalamatas og rødvin. Selvfølgelig i godt selskap med min kjære.

Jeg har min mor på tape, og jeg skal lytte til det og ta vare på det. Er glad for at jeg fikk tak i stemmen hennes for alltid.

Oslo-tur med kjæresteliv

En helg som kommer til å sitte i kroppen lenge og vel. Hotell-helg med myke tepper, hvite senger og frokosten servert til å nytes før kl. 11.00.

Fredag kveld på Latter med "Litt av en mann" (Rune Andersen og Espen Beranek Holm), sen middag på Yaya's i Vika http://yayas.no/vika/index.php . Et herlig sted med utsøkt mat, ustrøkne duker og brått slukker lysene, det bare blinker svakt og blått og du kan høre troperegnet plaske mens lyn og torden flerrer og spraker mellom bambusveggene. Så kommer lyst på igjen og alt er som før. Artig!

Teaterkveld på Nationaltheaterets amfiscene. "Tilbaketoget fra Moskva - historien om en familie". Den absolutt beste måten å tilbringe halvannen kveldstime på. I teatersalen, der følelsene konkurrerer om plassen, der du kan tenke at det spilles, eksklusivt - bare for deg. Fantastisk teater, glitrende skuespill, nærvær, dybde, inderlighet, sorg. Og stykket tar tak i hjertet ditt og herjer med det, før det legger det fra seg etter halvannen times pirking, små støt og risting. Forestillingen om forhold, kanskje alle forhold - mellom to - som jo skal være voksne. Tumlet ned trappa og ruslet i bitende høstluft til Mister India http://www.mister-india.no/norsk.html . Et eventyrlig måltid med mild smak av curry og het smak av chilli, frisk koriander, grønnsaker og frukter, naan-brød med koriander og løk, tamarindsaus og chutney. Levende lys og messing, rødvin og mangolassi......  sukk. Og fire meter fra inngangen et menneske med buksene nede og på desperat jakt etter ei åre å sette sin livseleksir i....  Et menneske med krumme knær og inkalue, som kunne ha stilt all sin smerte for sikkert et helt døgn for det vi spiste for noen meter unna. Leit og underlig.

Saga kino, "Julia & Julie" - vi mennesker er flinke til å legge bak oss den grusomheten vi ser. Og så går vi på kino og kjenner "feel-good-følelsen" av velspilt kommedie. Optimismen råder igjen og vi spiser popcorn mens vi fniser henrykt over artighetene på kinolerretet. Herlig film, glad vi fikk med oss den.

Det er deilig å holde hender, godt å være to. Fint å lanke rundt i min barndoms by og kjenne den gode følelsen av å være forelsket i sin beste venn og at det er gjensidig.

Takk Oslo for en vidunderlig helg! Takk for alle myke påminnelser! Jeg tror jeg savner deg litt....