Jeg liker vinteren. Jeg liker levende lys og peis, og varm hund.
De beste ettermiddagene er de i november og desember, hvor jeg rekker å tenne alle lysene før min kjære kommer hjem, og min datter entrer huset med den lyse stemmen sin. Jeg liker de ettermiddagene hvor jeg får lov å fylle huset med kjedelig husmannskost-duft og duften av bjerkeved i peisen.
De aller beste ettermiddagene er de hvor mørket senker seg, kanskje litt for tidlig for det er gråvær, hvor det er lov å spise sin kjedelige hverdagsmat, med andakt og følelse og så ramle utmattet sammen i sofakroken.
Om ikke lenge kommer de aller beste ettermiddagene, hvor jeg får lov å vente på mine kjære på verandaen, til dekket bord under en stor parasoll. Med grillmat og salat og kanskje en liten skvett iskaldt øl hvis kvelden skal tilbringes i det grønne.
De aller beste ettermiddagene er de som kan fylles med rolig glede over å være til, over å ha noen man elsker, over å få være noe viktig i andre menneskers liv. De aller beste ettermiddagene.........
Du skriver godt. Det er lett å kjenne seg igjen.
SvarSlettMen innimellom synes jeg å se en kosing med ordene for ordenes egen skyld, som kanskje skjer på bekostning av ( det egentlige) meninsinnholdet, som da fremkommer lett overfladisk.
Håper denne kommentaren også er slikt som det er "lov til" på en blogg. M
Isis - En blogg skal jo være et sted man kan skrive av seg det man har på hjertet og det man er opptatt av - Og hvorfor skal man få kritikk for måten man formulerer dette på? Jeg skjønner ikke helt problemstillingen din, hva er vitsen med å komme med en slik kommentar ? - jeg leser ikke Liv som "overfladisk" ? Tvert i mot, hun skriver godt og engasjerende og jeg gleder meg til å følge bloggen videre... Stå på LIV <3
SvarSlett