For jeg sitter og blåser forsiktig på glørne. Jeg har en peispuster, men det er en sånn brutal tregreie som dreper enhver ettertanke der inne mellom forkullede bjerkebiter. Jeg liker små pust i peisen.
Til den dunmyke varmen fra peisen vil jeg ha rund, smygende rødvin og ikveld fant jeg fyren som kan bringe alle mine følelser, glemte og nye fram i lyset. Italiener med skjerf på Nobel-konserten..... calypso må det minst ha vært, for jeg kjenner den ennå. Aner ikke hva han heter, never mind.
Til italiensk calypso (det var sikkert ikke det, men jeg har ikke peiling), skal det være ettertanke. Moden, litt støvete ettertanke. Og en småkald følelse av å ha vært ute en vinternatt. Til italiensk calypso, rund vin, smygende peisvarme og pust i peisen skal det være en ørliten tanke sårhet, med et hint av bitterhet, krydret med smaken av kaffe og brent tid. En bittersøt smak av ensomhet hører også med og et langt tilbakeblikk over tiden som gikk, hvor livet var skjørt og fargene sterke. Det skal være søtt til surt og varmt til kaldt, det skal være smygende calypso og rock'n roll. Det skal være liv.
Nydelig skrevet, Liv! Jeg sitter her og leser om igjen og om igjen. Teksten ER så fint bygget opp, fra det lille pustet du åpner med til den insisterende avslutnigen - og hmm, det er nok av peispustere blant oss mennesker, også, som mer enn gjerne tar oppgaven med å kvæle et hvert tilløp til glød og varme - under dekke av å skulle være hjelpsomme. Men de får ikke varig opphold i mitt hus, -peispusterne altså. Vi orner oss sjøl :-)
SvarSlettFyffaen som du skriver. (unnskyld språket, men oppunder iskanten så, ...ja. Du vet)
SvarSlettDu skriver Kunst, Frue! Et skriftlig maleri. Nonfigurativt men akk så vakkert. Fargerikt, komplekst og med tusen små detaljer som hver og en frembrakte et smil. Hvor tar du det fra? Har du begynt med narkotika, eller? Fint var det vaffall....
Ha en fin Jól.