Så rart

at ørsmå jenter som kalles Snuffelisa, og ligger på rygg i sprinkelseng og skubber seg opp med hodet mellom beina på bamsen, kan bli til store, lange, sterke, smarte, gode og flotte jenter.

Så rart at det blir 2. klassinger av dem, som ordner opp selv og ikke finner seg i utidig innblanding. Bortsett fra om natten, når drømmene herjer og motet blir lite og bortgjemt. Når det har gått litt for mye pepperkakedeig inn i rosenmunnen og forventningen til gavekalenderen herjer i kroppen.

Det er godt å få lov å blande seg inn, få lov å stryke over magen, lytte og leve med. Det er godt å ha en adventslysestake å tenne i vinduet, godt å pakke dyna rundt omkring. Vern mot mørket, vern mot rare tanker fra Svein og Rotta og Jul i Svingen......

For et privilegie det er, å få lov å trøste, være nær, være noe som virker.

Vi seiler videre i natten, ungen min og jeg. Med yoghurt, ulltepper og Disneychannel. Det blir en lang natt foran peisen for oss to.